Å bo i Kairo byr på massevis, både når det gjelder underholdning, kultur og språkopplevelser, i tillegg til den turbulente politiske biten selvfølgelig -- det skal mye til å finne noen som ikke har NOE å gjøre her.
Arrangementene svømmer over på Facebook-kontoen min. Er det ikke en konsert den ene dagen, så er det minst to andre ting samme dag, det være et sudansk danseshow, en filmfestival, en moderne, eller skal jeg heller si crazy, kunstutstilling i en luguber bakgate i Downtown, i tillegg til de utallige restaurantene og gatekjøkkenene som tilbyr middag fra alt mellom 15-200 kr. Eller kanskje jeg skal leie en båt på Nilen og nyte den friske (rettelse: forgiftede) luften mellom skyskraperne? Jeg har altfor mange valg, en kan jo bli tullete av mindre.
Arrangementene svømmer over på Facebook-kontoen min. Er det ikke en konsert den ene dagen, så er det minst to andre ting samme dag, det være et sudansk danseshow, en filmfestival, en moderne, eller skal jeg heller si crazy, kunstutstilling i en luguber bakgate i Downtown, i tillegg til de utallige restaurantene og gatekjøkkenene som tilbyr middag fra alt mellom 15-200 kr. Eller kanskje jeg skal leie en båt på Nilen og nyte den friske (rettelse: forgiftede) luften mellom skyskraperne? Jeg har altfor mange valg, en kan jo bli tullete av mindre.
De politiske svingningene gjør det ikke enklere. Ikke bare må jeg oppdateres for å underholde mitt eget samfunnsengasjement, men jeg må i tillegg vite hva som skjer for å finne ut hvor jeg ikke skal gå, eller om jeg må ta en omvei hjem fordi veien er blokkert av protester og sammenstøt.
I tillegg, selv om det kanskje ikke virker slik ved første øyekast, kan man finne spor etter hundrevis av år gammel historie, dersom en vandrer gjennom gatene i gamlebyen eller besøker gamle kirker eller moskeer, til tross for at nye, moderne og i noen tilfeller såkalte "praktiske" men stygge blokkbygg har overtatt bybildet. Til og med bygningene som må ha vært fantastisk vakre i tiden før eksos og støv inntok byen -- skal man granske nøye for å skimte gatenes svunne storhetstid.
Siden Kairo er Afrikas største by og hjerte av politiske anliggender i Midtøsten, finnes det utallige organisasjoner og bedrifter med muligheter for utenlandske borgere med gode engelskkunnskaper. Ikke at det er en positiv trend når egyptere gir utlendinger flere og større privilegier enn sine egne landsmenn (som heller virkelig trenger mulighetene), men gitt at situasjonen er slik er det en gylden mulighet for å finne spennende og godt betalte stillinger i bransjer vanskelig å entre i Norge eller andre steder. Å studere eller å arbeide frivillig er heller ikke å forakte, når man ikke trenger mer en snaue 4-5000 norske kroner i måneden for å leve godt.
Til tross for alle de spennende tingene er det likevel ikke alltid like gøy når hverdagen kommer snikende. Dørmenn har all makt når det gjelder hvem som kan komme inn i leiligheten, og en er heldig om en får ha besøk av det annet kjønn, gud forby det skulle foregå prostitusjon i leiligheten, eller noe annet upassende måtte inntreffe!
Med et typisk europeisk utseende er jeg tydeligvis svært så eksotisk, siden jeg blir ønsket velkommen til Egypt hver eneste dag på gaten, det hjelper visst ikke at jeg har vært her i halvannet år. Kysselyder, "I love you"-lignende fraser, for ikke å nevne "fuck you", eller "fuck me" blir slengt etter meg. Jeg undrer svært på hva menn ser for seg å oppnå med slike fraser, som om jeg ville tenke "så fantastisk sjarmerende, jeg tror jeg blir med deg hjem på flekken!"
Samtidig råder det på overflaten en svært konservativ atmosfære hvor udekkede armer og ben er en sjelden kost og man må lete byen rundt for å finne tamponger, ettersom jeg tydeligvis er en av de eneste her i verden som ikke bryr meg om at den lille bomullsdotten kan poppe jomfruhinnen, og min fremtidige ektemann kunne dra i tvil om min kyskhet er bevart.
Likevel finnes det en rekke "safehavens" rundt omkring, og samfunnet er ikke så ensidig som man skulle tro; når man kommer innunder overflaten, finnes det både barer med det man måtte ønske av alkohol, i tillegg til private klubber hvor man kan sprade rundt i bikini sammen med andre egyptere med trang for å bryte med de strenge, for det meste offentlige, sosiale reglene.
Det kan kanskje virke barnslig å lete iherdig etter steder med den hensikt å kunne bruke en kort, tilsittende kjole bare fordi man har lov, og man tenker kanskje at "er man i Egypt, så er man i Egypt", og da burde man være "open minded", ta kulturen for det den er, og prøve å suge til seg så mye som mulig av kulturen og slik prøve å leve som de fleste lokale. Selv om dette er en unik mulighet og jeg forsøker å gjøre dette til en viss grad, må jeg være ærlig å si at det samtidig er herlig å kunne slappe av og ikke behøve å tenke på hva alle andre synes og hva som er passende (ooopps, jeg viste visst en millimeter med kløft, dra opp skjorta), for det blir fryktelig sliten i lengden, kulturforståelse eller ikke.
Dessuten byr jo Kairo på et mylder av ulike kulturer, skikker og livssyn på ett sted, og det er mye utradisjonelt man kan utforske -- jeg hører stadig om både et svært aktiv homofilt samfunn, i tillegg til at det visstnok skal finnes et nudistsamfunn her. Som en venn sa, "ja, de møtes jo i en leilighet da og er nakne sammen", det er helt vanlig med aktiviteter utenfor de etablerte normene bare man kommer bak lukkede dører.
Religion er heller ikke et ensidig tema, og selv om flesteparten av innbyggerne tilhører islam, finner man millioner av kristne, noen jøder, i tillegg til de som tilhører "ikke-anerkjente" religioner som Bahaí. Ateisme er et økende fenomen, selv om den offentlige diskursen ikke anerkjenner dette, ALLE tror jo på gud, gjør det ikke det da?
