Plutselig befant jeg meg i et møte med 30 ortodokse prester, fikk pengegave av biskopen og diskuterte vold mot kvinner.
Med et internship i FN blir jeg sendt rundt på mange rare møter og «happenings», og de fleste egentlig ganske spennende. Siden kvinnelig omskjæring og vold mot kvinner er mitt hovedfokus handler de fleste konferanser og møter om dette, og til og med i konservative Egypt finnes det et utall av organisasjoner med mål om å redusere utbredelsen av fenomenet. Religion står veldig sterkt i Egypt, enten det er islam eller kristendom, og siden religiøse ledere nyter stor innflytelse blant sine følgere er kirken og den islamske autoriteten Azhar et sentralt virkemiddel for å nå ut med et så sensitivt budskap som kjønnsproblematikk, sex og reproduktiv helse.
Litt over 90% av den egyptiske befolkningen er muslimer, mens litt under 10% er kristne, de fleste tilhørende den koptiske kirken. Noen fåtall jøder er igjen i Egypt, til tross for masseutflytting/utvisning på 50-tallet og utover. Andre religioner er svært lite representert, og faktisk blir livssyn utenom islam, kristendommen og jødedommen ikke regnet som religioner i det hele tatt. Man er derfor tvunget til å være i én av de tre kategoriene, og andre livssyn som Bahaí har hatt en lang kamp for å få utstedt ID-kort og dermed tilgang til utdanning, helse og arbeid. 
Så plutselig befant jeg meg da midt i et møte med biskopen og rundt 30 prester fra rundt om Kairo, hvor de diskuterte hvordan de bedre kan arbeide mot kvinnelig omskjæring og vold mot kvinner gjennom arbeidet i menighetene. Biskopen, som er direkte under den egyptiske paven var invitert, og han er tydeligvis høyt respektert siden alle i hele rommet reiste seg og sang en lang hymne på koptisk som jeg heller synes lignet mer på keltisk munkesang, spesielt siden et stort flertall av deltakerne hadde lange svarte kapper, en merkelig prestehatt på hodet og lengre skjegg en Mulla Krekar. Jeg var tydeligvis den eneste i hele rommet som ikke kunne synge på koptisk, og vurderte om jeg skulle late som om jeg kunne hele greia og mime, eller bare være stille og se noe dum ut. I frykt for pinligheten i å bli avslørt valgte jeg den siste, sikkert en god idé.
 |
| Mat i 40 varmegrader gjør ingenting når det ikke finnes kjøtt eller melkeprodukter. |
 |
| Jeg har nok av materiale for å forbedre arabisken i alle fall! |
Jeg prøvde så godt jeg kunne å henge med på talen til biskopen på arabisk, hvor alle måtte gjenta bibelversene han siterte for å lære dem utenat. Da han var ferdig ledet han alle i bønn, og delte ut en belønning til alle som deltok; to små hefter om bibelen og 40 kr! Nye bøker på arabisk er alltid kjekt å ha, men hva i all verden skal jeg med 40 kr? Jeg har jo mer enn nok av penger. Joda, fikk jeg vite av hun som satt ved siden av meg, dette var en stor velsignelse, og man måtte ikke bruke dem til noe, bare lagre dem hjemme, tenk, en velsignelse fra biskopen! Ikke rart vi alle måtte kysse pengene før vi tok imot dem. I tillegg fikk vi lunsjpakke som skulle spises senere, siden de kristne faster, noe som inkluderer å unngå kjøtt og andre animalske produkt, og noen ekstra iherdige spiser ikke på hele dagen.
 |
Jomfu Maria og Jesusbarnet må selvasagt være med overalt, ikke minst når jeg drikker kaffe! |
Den koptisk ortodokse kirken er en av de eldste eksisterende kirkene i verden, og den sies å ha blitt etablert av Markus, forfatteren av Markusevangeliet i Bibelen. "Kopter" kommer fra det greske ordet "Aigyptos" som betyr "egypter", og det koptiske språket brukes fortsatt i liturgien i Egypt. Kirken er svært tradisjonell og bærer preg av å ha eksistert i over 1900 år. Selve kirkene og symbolikken kan til en viss grad minne om katolisismen, og det er vanlig for kristne å ha kors i hengende i bilen, eller eventuelt skrive I LOVE JESUS over hele bakruta.
 |
| Pave Tawadros II |
Den kristne kirken i Egypt har eksistert side om side med islam siden 700-tallet, i en stort sett fredelig sameksistens, selv om kristne opplever diskriminering og sekterisk vold har vært utbredt. Revolusjonen fra 2011 har gjort sikkerheten i landet ustabil generelt, noe som også har hatt et uheldig utslag på sikkerheten for kristne, et godt eksempel er august 2013 hvor 100 kirker ble angrepet og mange brent.
